Straffespark og angst for målmenn

Det bryggar no opp til nervepirrande tider foran tv-skjermen både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. NO er det vinn eller forsvinn, pg då inkluderer det straffespark-konkurranse. I VM har to av dei siste fem finalane blitt avgjort på straffer. Ein nasjon som har dårleg erfaring med straffekonk er England, som berre har vunne ein, og det så langt tilbake som i EM i 1996 på heimebane. (Foto: Daily Mail. Syner engelske Chris Waddle bli trøsta etter missen i semifinalen i 1990 )

I dei siste åra har det blitt forska på straffekonken, og svaret ein finn på korfor det sviktar er såre enkelt: Du må ikkje bry deg om keeperen når du skyt. Han er nemleg den største distraksjonen under straffesparket. Ignorer han, og konsentrer deg utelukkande om kor du vil sette ballen, er rådet vitskapen gir oss. Studiet er leia av psykologen Greg Wood frå Exeter University, som har studert augene til straffetakaren under straffesparkkonkurransen, for å sjå korleis skyttaren blir forstyrra av keeperen samstundes. "If he (the goalkeeper) can make himself more threatening, he can distract the kicker even more. By doing (certain) behaviors, he can make it so the kicker will kick (the ball) near the goalie.”

Wood legg til at spelaren som tar straffa alltid er i førarsetet, men di meir usikker han blir, di meir vil han sjå på målmannen:  “Don’t pay attention to the goalkeeper,” er svaret Wood kjem med i studien publisert i Journal of Sports Sciences. “The control is with the kicker, and he must realize that, get confidence from it, and then align his eyes and let the eyes provide the brain with the necessary information for accurate shooting.”
Kem hugsar ikkje klovnestrekene til Bruce Grobbelaar frå Europacupfinalen i 1984? Romaspelarane vart tydeleg distrahert, og då mista dei heilt fokus. Grobbelaar hoppa frå side til side og gjorde ein slags skjelvande gele-dans med beina. Frå straffetakaren sitt perspektiv førte det til at han mista fokus og ikkje konsenterte seg om å gjøre det han hadde tenkt. Dermed auka sjansen for å ikkje utføre sparket slik det skulle gjørast, fortel studiet til Woods: “Whether it is a ’spaghetti legs’ routine or simply the waving of arms, it seems that Bruce Grobbelaar was right: A distracting goalkeeper does test the concentration of penalty-takers.” Artikkelen kan du bestille her:
http://www.tandf.co.uk/journals/journal.asp?issn=0264-0414&linktype=rates