torsdag 9. april 2015

Bodø - "sentrum i det frie Norges frihetskamp"

Med invasjonen av Noreg 9.april 1940 hamna Bodø mellom to besatte byar - Narvik og Trondheim. Det skapte ein heilt spesiell situasjon for byen.

Frå boka Forvandlinga - Bodøs historie bind 3 har dette blitt skildra av underteikna på denne måten:


Byens kringkaster ble nå sentrum for «det frie Norges åndelige motstandskamp». Tyskerne tok raskt kontroll over pressa i de okkuperte delene av landet 9.april 1940, og avisene i det frie Norge ble viktige informasjonsformidlere for regjering og storting på flukt. 11. april var kontakten mellom regjeringen og Bodø gjenopprettet med Bodø-pressa. «Leve Fedrelandet. Leve et fritt Norge», skrev Nordlandsposten (Np), og slo opp en appell fra kong Haakon og statsminister Nygårdsvold.[i] Den gikk blant annet ut på å lytte til den «frie» Bodø kringkaster. Nå fikk Bodøs medier rollen som informasjonsorgan mellom folket og den lovlig valgte regjeringen, sammen med andre nordnorske aviser i det frie nord.

Bodøs kringkastar vart eit vitalt bombemål våren 1940. (Foto: Bodø luftfartshistoriske forening)
De tyskkontrollerte kringkasterne i Oslo og andre okkuperte steder sørpå sendte på sin side filtrerte nyheter og oppfordringer om å legge ned våpnene og gi opp kampen. Tre NRK-avdelinger var motvekt mot den tyske propagandaen, nemlig Vigra ved Ålesund, Bodø og Tromsø. I en kort og hektisk tid var disse «det frie Norges» eneste radiostasjoner. Bodø-avisene skjønte raskt situasjonen og klargjorde hvilke kanaler som var å stole på, og hvem som var upålitelige. Da de første sørnorske aviser fra det okkuperte Norge nådde byen 17. april, advarte Nordlandsposten både mot dem og mot sendingene fra NRK Oslo. Ingen av dem var til å stole på, og den siste bedrev ikke nyhetsformidling, men «den mest vaskekte og usannferdigste nazipropaganda».[ii]

Folk ble også bedt å bevare roen og være lojale:

Vær varsom: Som aldri før må vi alle stå sammen nu i kamp for vårt land. Samholdet må også få uttrykk ved at alle viser den største påpasselighet med hvad en selv sier og hvad andre sier. Vi hadde ikke villet tro det, men utviklingen har vist at vi har fedrelandsforredere innenfor landets grenser. Quisling har vist sin tarvelige uhederlighet mot alt det som er en nordmanns helligste eie. Nu må det ikke tåles det aller minste uttrykk for manglende lojalitet fra noensomhelst. Tilløp til slikt må bli slått ned. Vi går ut fra at myndighetene øieblikkelig blir gitt varsel hvis noensomhelst antydning til utglidning blir merket.[iii]

Politimester Freder kom også med formaninger i pressen. Offentlig tilsatte måtte se bort fra Quislings tale, men være lojale mot «den lovlig valgte regjering», mens statsadvokat Refsum gikk lenger og uttalte at det var «bedre å dø med ære enn å leve med vanære».  Refsum mente  «en liten flokk med gangsters, en liten bande» hadde besatt viktige norske byer. Nå måtte de stoppes. Han mante derfor til kamp med alle midler «mot forbryterne».[iv]
Samarbeidet mellom avisene i Bodø, NRK i Bodø og NTB fram til 27. mai 1940 skapte en sterk dugnadsvilje i medie-Bodø. Det vesle NRK-kontoret i Bodø ble tett koplet til redaksjonene til Np og NF og redaksjonssekretærene Oddleif Tolås (NF) og Sigurd Dyvik (Np). Programsekretær Leif Jensson i NRK formidlet informasjon fra avisredaksjonene til lytterne, og nyheter fra radioen kom også ut i avisene. Siste nytt nådde også dem som ikke lyttet til radio.[v]

Legendariske Leif Jenson skulle bli en viktig forgrunnsfigur for norsk motstand mot okkupasjonen våren 1940. Han var programsekretær ved NRKs kringkastar i Bodø
Bodø kringkaster hadde blitt oppgradert i 1936 og kunne sende med en styrke på 10 kW, mot normalt 3,8 kW. Nå ble senderen forsterket, og sendingene nådde hele Nord-Norge og det meste av Sør-Norge, like til Oslo[vi]

Norsk Telegrambyrå (NTB) fulgte regjering og konge på flukten nordover, og da følget ankom Bodø 4. mai, ble nyhetsformidlingen fra NRK-kontoret i sorenskrivergården styrket. Nå kom også NRK-ansatte sørfra for å hjelpe Bodø-kontoret. Blant dem var utenriksredaktør Arne Ording, som seinere ble sentral i kretsen rundt London-regjeringen. Også den seinere så mektige sekretær i Arbeiderpartiet, Haakon Lie, kom til Bodø for å bistå. Fem nyhetssendinger og åtte timers daglige sendinger fra Bodø, ble fulgt av Haakon Lies barnesendinger til det okkuperte sør.[vii]

Nordlandsposten mente aktiviteten «virket beroligende og til å hindre unødig panikk». Fra en stab på fem tilsatte i tillegg til Jensson – Olaf Johnsen (programsekretær), Alf A. Heggelund (teknisk bestyrer), Margit Jensen og Einar van der Fehr Schumann (teknikere) – ble NRK-staben i Bodø mer enn doblet. To krigskorrespondenter stod i direktekontakt med Bodø-redaksjonen, en ved Narvik-fronten, og Tor Gjesdal i Saltdal. Sendingene ble mer regulære og profesjonelle, og utlendinger fikk nytt fra fronten i egne nyhetssendinger på engelsk og fransk. Nordahl Griegs dikt «17.mai 1940» ble også kringkastet via Bodø kringkaster første gang 17. mai 1940, og trykt samme dag i Bodø-avisene. På grunn av senderens styrke, kunne hele det okkuperte Norge også høre diktet lest av forfatteren over sitt radioapparat. Det ble seinere stående som den første og sterkeste sporen til motstand mot den tyske okkupasjonen. Nordmenn fikk i diktet «en klarere bevissthet om sine egne og sitt lands verdier og idealer», mener Henry Notaker. Jensson styrket også samholdet ved å gjøre marsjen «Alt for Norge» – kong Haakons valgspråk – til kjenningsmelodi for sendingene. [viii]

Viss du vil lese meir frå Bodøs historie bind 3 - Forvandlinga, kan du skaffe boka hos Adlibris  eller Akademika




[i] NP 11.april 1940.
[ii] NP 17.april 1940.
[iii] NP 11.april 1940.
[iv] NP 10.april, 15.april.
[v] Aas 2012: 87-89.
[vi] Schjølberg, Roald M.B: Bodø krigsvåren 1940. Bodø 1966. Dahl, H-F.: Hallo-Hallo! Kringkastingen i Norge 1920-1940. Oslo 1999: 246-247.
[vii] Parelius, Nils: Krigsdagene i Bodø. 9.april-20.mai 1940. Bodø 1990. http://snl.no/.nbl_biografi/Tor_Gjesdal/utdypning, http://snl.no/.nbl_biografi/Arne_Ording/utdypning, og http://snl.no/.nbl_biografi/Anders_Wyller/utdypning (datert 20.5.2014), Lahlum, Hans Olav: Haakon Lie. Historien, mytene og mennesket. Oslo 2009: 143.
[viii] NP 11.april 1940.  Schjølberg, Roald M.B: Bodø krigsvåren 1940. Bodø 1966. Lie, Haakon: Krigstid 1940-1945. Oslo 1982. Notaker, H.: Reis ingen monumenter. Lyrikk fra okkupasjonstiden. Oslo 1969: 11.
[ix] RA.  Brev fra  A. Syverud til NS. Rikspressekontoret 23.10.1940. L-sak 796 Bodø Politikammer.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar