Firenze - turistfella

På åssida aust for Firenze, i Fiesole ligg det europeiske universitetssenteret

Viss ingen går i fella, men passer seg for den skal alle snart igjen få feire jul igjen, heiter det i julesangen til Prøysen. Eg følte meg akkurat slik i dag. Etter å ha tråla rundt i museum utan folk, og dokumentasjonssenter utan besøkande, der lyset knapt vart påslått fordi du var der aleina, gjekk eg rett i fella i dag. Eg innrømmer det gjerne, eg reiser ikkje på Charterferie med Svein til Gran Canaria, eller Boden Camping for den saks skuld. Nei, eg har hatt ein forkjærligheit for Italia. Bella Italia. Det hektiske helvete, Dantes Inferno og alt det der.. Bell Casino, masse armar og bein, masse passione, amore. Det ekstreme, ytterleggåande Italia. Med stor I. Der det berre går an å elske eller hate, og det sterkt. I dag innrømmer eg det; eg gjekk i fella. Turistfella Firenze; og det midt på sommaren i den varmaste tida. Ufizzi  var ingen vits, lunsjen den dyraste i historia, køen for å komme opp i kuppelen i Duomoen gav inga meining. Nei, det var nedtur. Godt var det likevel at eg kunne kjøre opp til Fiesole først for å sjå ned på den vakre byen, og det Europeiske Universitetssenteret som vi nordmenn spyttar store summar inn i, gjennom EØS-avtalen, for at resten av Europa skal bruke. Dit er det planen eg skal reise i løpet av dei neste tre åra for å vere gjesteforskar. Målet må vere å bli tilsett der som professor i historie om tre år. Dei har fem års engasjement for forskarar der, som kan gje undervisning og rettleiing til doktorgradsstudentar frå heile EU. Korfor skal vi ikkje vere med på moroa, når vi betaler for henne? Heller Fiesole enn Firenze.