lørdag 23. juli 2011
De Beste - Nordahl Grieg
Døden kan flamme som kornmo;
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.
De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.
klarere ser vi enn før
hvert liv i dens hvite smerte:
det er de beste som dør.
De sterke, de rene av hjertet
som ville og våget mest;
rolige tok de avskjed,
en etter en gikk de vest.
De levende styrer verden,
en flokk blir alltid igjen,
de uunnværlige flinke,
livets nestbeste menn.
De beste blir myrdet i fengslet,
sopt vekk av kuler og sjø.
De beste blir aldri vår fremtid.
De beste har nok med å dø.
Slik hedrer vi dem, med avmakt,
med all den tomhet vi vet,
men da har vi sveket de beste,
forrådt dem med bitterhet.
De vil ikke sørges til døde,
men leve i mot og tro.
Bare i dristige hjerter
strømmer de falnes blod.
Er ikke hver som har kjent dem
mer rik enn de døde var --
for menn har hatt dem som venner
og barn har hatt dem til far.
De øket det livet de gikk fra.
De spøker i nye menn.
På deres grav skal skrives:
De beste blir alltid igjen.
søndag 17. juli 2011
Hopen gruve - ei kulturhistorisk perle
Er du i Bodø, kan eit flott turforslag vere å kombinere naturopplevinga med ein kulturhistorisk ekskursjon. Oppe på Hopsfjellet med adgang frå både Soløyvatnet (Arlia og Engan v/Bueskytebanen) og frå E 80 ved Kvalvåg, kan du komme deg opp i marka for å sjå dei gamle kobbergruvene som vart sett i forsøksdrift i 1896-97.
Seinare leverte gruva kobbermalm til Sulitjelma gruber i Fauske mellom 1900-1909. Mellom Øvergruva og Nergruva var det ein stige opp dei bratte flåga mellom gruvegangane, berre kalt Jakobs Stige, etter den kjente forteljinga i 1.mosebok om stigen som bant saman himmelen og jorda.
Opp til Tinnvatnet nedafor gruvene går det ein skogsveg av god kvalitet, og vidare innover fjellet finn du den gamle anleggsvegen som hestane frakta malmen langs. Øvre Malmvei på øversida av vatnet fører deg til Øvergruva og Nedre Malmvei tar deg til Nergruva. Før du kjem til Nergruva passerer du også tuftene etter ein stall, to mannskapsbrakker og ei stiger-/kokkebrakke. Ute på eit berg ser du også restane etter festet til ein utedo som for lengst er borte. Undervegs langs ruta er det lagd informasjonstavler som fortel om det som er å sjå, og i tillegg er alle tuftene godt merka med store treskilt. Frå Engan og Arlia er turen ca 5 kilometer ein veg, og det same er han frå Kvalvåg.
Oppe ved Øvergruva er utsikta over Saltfjorden storslått
Etter ein kort periode med ny prøvedrift mellom 1911-16, vart gruva endeleg nedlagt i 1916. Då hadde ein utvunne 19 tonn kobber i 1896-97, 97,9 tonn mellom 1901-05 og 82 tonn mellom 1906 og 1908. I alt var det omlag 30 arbeidarar i gruvene, medrekna kvinnelege kokker.
![]() | |
| Oppe på vel 330 meter ligg Øvergruva i Hopsfjellet |
![]() |
| Utafor inngangen til Nergruva finn beitande sau kvilestad |
Oppe ved Øvergruva er utsikta over Saltfjorden storslått
Etter ein kort periode med ny prøvedrift mellom 1911-16, vart gruva endeleg nedlagt i 1916. Då hadde ein utvunne 19 tonn kobber i 1896-97, 97,9 tonn mellom 1901-05 og 82 tonn mellom 1906 og 1908. I alt var det omlag 30 arbeidarar i gruvene, medrekna kvinnelege kokker.
![]() |
| Utsikta ut mot Tverlandet og Saltstraumen frå Øvergruva i Hopsfjellet er strålande |
lørdag 16. juli 2011
Kva er det med Sveits?
| Torget i Locarno i Sveits var dødt..der det låg omkransa av bankar og forsikringsselskap |
Rett over grensa ligg den kjente byen Locarno. Kjent for sine fredsforhandlingar på 1920-talet. Sveits er jo kjent for internasjonal fredsbygging, og ikkje minst ei rad internasjonale organisjonar har sete her. Både innafor FN-systemet, men også slike som IOC og FIFA. Samstundes er landet så lite internasjonalt orientert at det ikkje vil vere med i EU. Dei er ikkje med i EØS eller Schengen heller, og sørgar for at dei som vil gjømme bort pengane sine fritt skal få gjøre det dersom dei set dei inn i ein bank i Sveits. Slik kan rike svindlarar, despotar eller andre kriminelle gjømme unna pengane sine i dei trygge og stabile sveitsiske bankane. Ingen har krav på innsyn i deira bankar.
Kva er dette for land? Kva lever dei av her? Det er det jammen ikkje godt å vite, men inne i Locarno fanst det i alle fall bankar og forsikringsselskap en masse. Kva skal ein turist gjøre i Sveits? Kan nokon fortelje meg kven som reiser til eit land for å sjå på alle bankane og forsikringsselskapa der? Neppe det mest interessante ein gjør. Ikkje er landet kjent for sitt gode kjøkken eller sin gode vin heller.
Det mest obskure var likevel suvernirane. Ein sveitsisk kniv kunne sjølvsagt friste, men kva med eit termometer på ei plate med eit flagg og to knaggar? Eller eit med det sveitsiske flagget og ei lita kubjølle?
Du hørte rett og du ser det på fotoet under. Verdas kanskje styggaste souvernir, frå eit av europas mest uinteressante land. Sveits.
torsdag 7. juli 2011
Locarno-avtalen
I den vesle sveitsiske byen Locarno, rett nord for grensa til Italia, finn du det vakre huset der Locarno-avtalane vart framforhandla mellom 5-16.oktober i 1925. Bygget der forhandlingane fann stad, ligg i dagens "Via de la Pace" - "fredsvegen" på norsk. På møtet deltok også den oppvakte fascisten B. Mussolini, og fleire deltakarar frå ei rad andre europeiske land som berre var opptatt av ein ting - korleis halde Tyskland på plass og elles trygge den allmenne sikkerheita i Europa.
Avtalen bana veg for tysk deltaking i Nasjonanes Forbund, ein forløpar til FN, og vart sett på som ein grunnstein for betra relasjonar mellom dei europeiske statane i tida fram mot 1930. Tre av deltakarane på konferansen, Austen Chamberlain, Gustav Streseman og Aristide Briand fekk til og med Nobels fredspris for sin innsats i forhandlingane. Britiske Chamberlain i 1925, medan franske Briand og tyske Streseman fekk han i 1926. Slik sett er Oslo og Noreg kopla til Locarno på sitt sett.
Problema var derimot ikkje over med avtalen. Då Streseman døydde i 1930, og ein tidlegare austeriksk korporal med namn Hitler kom til makta tre år seinare, var det andre bollar. Locarno-avtalen hadde ikkje trygga grensene mot aust, og slik kunne herr Hitler manøvrere sin ekspansjonistiske politikk overfor både Tsjekkoslovakia og Polen, og då veit vi jo alle kva utfallet vart.
I dag minnar politiet sitt administrasjonsbygg i den italienske regionen Ticino i Sveits oss alle om at det ikkje alltid er lett å skape fred.
![]() |
| I Kantonpolitiet si administrasjonsbygning i Locarno, Ticino, vart Locarnoavtalen framforhandla i 1925 |
Avtalen bana veg for tysk deltaking i Nasjonanes Forbund, ein forløpar til FN, og vart sett på som ein grunnstein for betra relasjonar mellom dei europeiske statane i tida fram mot 1930. Tre av deltakarane på konferansen, Austen Chamberlain, Gustav Streseman og Aristide Briand fekk til og med Nobels fredspris for sin innsats i forhandlingane. Britiske Chamberlain i 1925, medan franske Briand og tyske Streseman fekk han i 1926. Slik sett er Oslo og Noreg kopla til Locarno på sitt sett.
Problema var derimot ikkje over med avtalen. Då Streseman døydde i 1930, og ein tidlegare austeriksk korporal med namn Hitler kom til makta tre år seinare, var det andre bollar. Locarno-avtalen hadde ikkje trygga grensene mot aust, og slik kunne herr Hitler manøvrere sin ekspansjonistiske politikk overfor både Tsjekkoslovakia og Polen, og då veit vi jo alle kva utfallet vart.
I dag minnar politiet sitt administrasjonsbygg i den italienske regionen Ticino i Sveits oss alle om at det ikkje alltid er lett å skape fred.
onsdag 6. juli 2011
Dagens Vespa
Som den stolte eigar av ein svart Vespa med lyst brunt skinnsete er eg forplikta til å formidle litt meir kulturkunnskap om Vespaens venleik. Derfor dette vakre fotoet av arten. "Må ha den, bare må ha den", så det heiter i reklamen.
Abonner på:
Innlegg (Atom)







