Frå boka Forvandlinga - Bodøs historie bind 3 har dette blitt skildra av underteikna på denne måten:
Byens kringkaster ble nå sentrum for «det frie Norges åndelige motstandskamp». Tyskerne tok
raskt kontroll over pressa i de okkuperte delene av landet 9.april 1940, og avisene
i det frie Norge ble viktige informasjonsformidlere for regjering og storting
på flukt. 11. april var kontakten mellom regjeringen og Bodø gjenopprettet med
Bodø-pressa. «Leve Fedrelandet. Leve et fritt Norge», skrev Nordlandsposten (Np),
og slo opp en appell fra kong Haakon og statsminister Nygårdsvold.[i] Den gikk blant annet ut på
å lytte til den «frie» Bodø kringkaster. Nå fikk Bodøs medier rollen som
informasjonsorgan mellom folket og den lovlig valgte regjeringen, sammen med andre
nordnorske aviser i det frie nord.
Bodøs kringkastar vart eit vitalt bombemål våren 1940. (Foto: Bodø luftfartshistoriske forening) |
De tyskkontrollerte kringkasterne i Oslo og andre okkuperte steder
sørpå sendte på sin side filtrerte nyheter og oppfordringer om å legge ned våpnene
og gi opp kampen. Tre NRK-avdelinger var motvekt mot den tyske propagandaen,
nemlig Vigra ved Ålesund, Bodø og Tromsø. I en kort og hektisk tid var disse «det
frie Norges» eneste radiostasjoner. Bodø-avisene skjønte raskt situasjonen og klargjorde
hvilke kanaler som var å stole på, og hvem som var upålitelige. Da de første
sørnorske aviser fra det okkuperte Norge nådde byen 17. april, advarte Nordlandsposten
både mot dem og mot sendingene fra NRK Oslo. Ingen av dem var til å stole på, og
den siste bedrev ikke nyhetsformidling, men «den mest vaskekte og
usannferdigste nazipropaganda».[ii]
Folk ble også bedt å bevare roen og være lojale:
Vær
varsom: Som aldri før må vi alle stå sammen nu i kamp for vårt land. Samholdet
må også få uttrykk ved at alle viser den største påpasselighet med hvad en selv
sier og hvad andre sier. Vi hadde ikke villet tro det, men utviklingen har vist
at vi har fedrelandsforredere innenfor landets grenser. Quisling har vist sin
tarvelige uhederlighet mot alt det som er en nordmanns helligste eie. Nu må det
ikke tåles det aller minste uttrykk for manglende lojalitet fra noensomhelst.
Tilløp til slikt må bli slått ned. Vi går ut fra at myndighetene øieblikkelig
blir gitt varsel hvis noensomhelst antydning til utglidning blir merket.[iii]
Politimester Freder kom også med formaninger i pressen. Offentlig
tilsatte måtte se bort fra Quislings tale, men være lojale mot «den lovlig
valgte regjering», mens statsadvokat Refsum gikk lenger og uttalte at det var «bedre
å dø med ære enn å leve med vanære». Refsum
mente «en liten flokk med gangsters, en
liten bande» hadde besatt viktige norske byer. Nå måtte de stoppes. Han mante
derfor til kamp med alle midler «mot forbryterne».[iv]
Samarbeidet mellom avisene i Bodø, NRK i Bodø og NTB fram til 27. mai
1940 skapte en sterk dugnadsvilje i medie-Bodø. Det vesle NRK-kontoret i Bodø ble
tett koplet til redaksjonene til Np og NF og redaksjonssekretærene Oddleif
Tolås (NF) og Sigurd Dyvik (Np). Programsekretær Leif Jensson i NRK formidlet
informasjon fra avisredaksjonene til lytterne, og nyheter fra radioen kom også ut
i avisene. Siste nytt nådde også dem som ikke lyttet til radio.[v] Legendariske Leif Jenson skulle bli en viktig forgrunnsfigur for norsk motstand mot okkupasjonen våren 1940. Han var programsekretær ved NRKs kringkastar i Bodø |
Bodø kringkaster hadde blitt oppgradert i 1936 og kunne sende med en
styrke på 10 kW, mot normalt 3,8 kW. Nå ble senderen forsterket, og sendingene
nådde hele Nord-Norge og det meste av Sør-Norge, like til Oslo[vi]
Norsk Telegrambyrå (NTB) fulgte regjering og konge på flukten nordover,
og da følget ankom Bodø 4. mai, ble nyhetsformidlingen fra NRK-kontoret i sorenskrivergården
styrket. Nå kom også NRK-ansatte sørfra for å hjelpe Bodø-kontoret. Blant dem
var utenriksredaktør Arne Ording, som seinere ble sentral i kretsen rundt London-regjeringen.
Også den seinere så mektige sekretær i Arbeiderpartiet, Haakon Lie, kom til Bodø
for å bistå. Fem nyhetssendinger og åtte timers daglige sendinger fra Bodø, ble
fulgt av Haakon Lies barnesendinger til det okkuperte sør.[vii]
Nordlandsposten mente aktiviteten «virket beroligende og til å hindre
unødig panikk». Fra en stab på fem tilsatte i tillegg til Jensson – Olaf
Johnsen (programsekretær), Alf A. Heggelund (teknisk bestyrer), Margit Jensen
og Einar van der Fehr Schumann (teknikere) – ble NRK-staben i Bodø mer enn
doblet. To krigskorrespondenter stod i direktekontakt med Bodø-redaksjonen, en
ved Narvik-fronten, og Tor Gjesdal i Saltdal. Sendingene ble mer regulære og
profesjonelle, og utlendinger fikk nytt fra fronten i egne nyhetssendinger på
engelsk og fransk. Nordahl Griegs dikt «17.mai 1940» ble også kringkastet via
Bodø kringkaster første gang 17. mai 1940, og trykt samme dag i Bodø-avisene. På
grunn av senderens styrke, kunne hele det okkuperte Norge også høre diktet lest
av forfatteren over sitt radioapparat. Det ble seinere stående som den første
og sterkeste sporen til motstand mot den tyske okkupasjonen. Nordmenn fikk i
diktet «en klarere bevissthet om sine egne og sitt lands verdier og idealer»,
mener Henry Notaker. Jensson styrket også samholdet ved å gjøre marsjen «Alt
for Norge» – kong Haakons valgspråk – til kjenningsmelodi for sendingene. [viii]
[i] NP 11.april 1940.
[ii] NP 17.april 1940.
[iii] NP 11.april 1940.
[iv] NP 10.april, 15.april.
[v] Aas 2012: 87-89.
[vi] Schjølberg, Roald M.B: Bodø
krigsvåren 1940. Bodø
1966. Dahl, H-F.: Hallo-Hallo!
Kringkastingen i Norge 1920-1940. Oslo 1999: 246-247.
[vii] Parelius, Nils: Krigsdagene i Bodø. 9.april-20.mai 1940. Bodø 1990. http://snl.no/.nbl_biografi/Tor_Gjesdal/utdypning, http://snl.no/.nbl_biografi/Arne_Ording/utdypning, og http://snl.no/.nbl_biografi/Anders_Wyller/utdypning (datert 20.5.2014), Lahlum, Hans Olav: Haakon Lie. Historien, mytene og mennesket.
Oslo 2009: 143.
[viii] NP 11.april 1940. Schjølberg, Roald M.B: Bodø krigsvåren 1940. Bodø 1966. Lie, Haakon: Krigstid 1940-1945. Oslo 1982. Notaker, H.: Reis ingen monumenter. Lyrikk fra okkupasjonstiden. Oslo 1969: 11.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar